Mange utenlandske ledere påpeker risikoen for at Putin finner et annet mål, straks «spesialoperasjonen» er avsluttet i Ukraina. Siden norske politikere ikke tar dette opp, gjør vi det.
I Norge har vi en inngrodd innstilling til vår sikkerhet. Et slikt innlegg som under er derfor utenfor komfortsonen til de aller fleste lesere. Noen vil kalle det umusikalsk; man skriver ikke slikt! Om du har lest så langt, er du en av dem som evner å tenke utenfor boksen. Noen evner å se at «boksen» har flyttet seg. Det er ikke første gang nordmenn lukker øynene, det skjedde tidlig i 1940 også.

Så derfor dette scenariet om en invasjon 24.4.2025:
Krigen i Ukraina kan ikke vare evig. Også jeg var overrasket da det skjedde –
Stalin hadde aldri tatt risikoen. Hadde Putin sjekket nok hos FSB, ville han sett
at Ukraina jo var siste sted med motstand i gamle Sovjet – helt til 1963. Det var
ikke uten grunn at gamle KGB stod utenfor og avlyttet nyttårsfestene til norske
ukrainere helt ut i 1980-årene.

Ukraina er et utrolig grøderikt land, og har det meste, til og med uran. De som bor der, kan leve godt – men landet er stort sett flatt, og vanskelig å forsvare.  Bare krigere kan overleve der, og slik har det alltid vært. På 1900-tallet hadde de tre store kriger, og før det; vel navnet Ukraina betyr grenseland, så der var det aldri helt rolig. De løp ned Romerriket også, så Putin gikk seg nok vill i sin egen spesielle historieskrivning, som er blitt pensum i øst.
Også Putin kan krige. Landet kan tape soldater. Jeg så en oversikt at kun 3-4 av 85 regioner gikk med overskudd, resten ble subsidiert. De med overskudd var Moskva+oljeområder. Sovjet var ikke så farlig, pga vodka. Når man gikk inn på en restaurant i landet, fikk du automatisk en halvliter vodka på bordet. Men så kom ølet, med Ringnes for øvrig, og vekten gikk opp, og helsen ble bedre. Deretter kom treningssentre i byene. Russland fikk en sunnere befolkning, men de var en fossil-stat (olje+gass)  –  der ikke mange trengs. Så Putin kan føre krig uten å skade økonomien for mye.

Hvorfor Norge 24.4.25?

Trump og Republikanerne tok over i USA. De kuttet støtte til Ukraina og «allierte som ikke betaler». Trump har lest NATOs garanti, og han har helt rett i at garantien har mange forbehold, så den trer i kraft om det passer partene. 
EU har en vanntett sikkerhetsgaranti uten forbehold. «Hvis et medlemsland er offer for væpnet aggresjon på sitt territorium, vil de andre medlemslandene være forpliktet til å hjelpe med alle midler i deres makt.»

Ukraina ble så nødt å gi seg – som Finland i 1945 – med en «vennskapspakt» – og over 10% av landet tapt (som Finland). 
Deretter hadde Putin kraft til en passe stor operasjon. Kazakhstan ble for stort, Latvia var en annen god kandidat, men der var det andre problemer….så Norge ble valgt. Putin hadde ikke glemt Sovjetrepublikken Finnmark. Vår kilde var med på å stanse den, fortalte han, det var i Lenins tid. I 1945 fikk Sovjet ikke Norge, så nå!  Der kan man spasere rett inn, siden de allierte er langt unna.

«Norske politikere stoler alt for mye på oss», rapporterte USAs ambassade alt på 90-tallet. Det gjelder fortsatt. Da Støre hørte om russerne som kom, ringte han Trump. Han skulle tenke på saken. «Har Norge betalt når de kunne»? Nei, fant han ut – Norge hadde tjent anslagsvis 1800 milliarder på Ukraina-krigen, men hadde gitt mindre enn fattigere naboland til Ukraina.  Her kan vi gjøre en «deal», tenkte Trump, og ringte Putin. 
Støre ringte andre også. De grønne i den tyske regjeringen ville ikke ta stilling til krig mellom to oljestater. Ytre høyre er på fremmarsj, og Ukraina-støtten var upopulær hos dem – og nå måtte man lære og ikke blande seg inn.
I Frankrike erklærte bondeledere at Norge ikke var Europa, det samme som de sa om Ukraina. Vi skal bygge murer i Europa, sa ytre høyre overalt…(sitat svensk slagord for dem i Euro-valget iår).
Nei til EU ble nå bekymret, men Støre forsikret dem om at Regjeringens holdning til EU lå fast. Duoen var like fast og bestemt som de var sist duoen satt med makten sammen, da de ledet Norge rett utfor stupet i 1940.
Noen fra Ja-siden ringte likevel Brussel, for å oppnå den garantien som ligger i EU-medlemskapet. Svaret var at «man får ikke husforsikring når huset brenner.»
London blandet seg inn. De gjentok det de sa i 1947, om at det som teller for dem er Rogaland. Det er bare å se på et BBC’s daglige værkart; Rogaland ligger nærmest England.

Det hjalp også Rogaland at den norske marinen klarte seg godt i slaget i Hafrsfjord 1.juni.2025.

Slik ble det:

• Finnmark og Svalbard ble russisk
• Russland fikk alle øyer sør til Trøndelag, siden gamle skrifter viste at russiske fiskere hadde fisket der for 1000 år siden (samme argument som i Østen). Tromsø by ble ikke russisk, tross Bodøs forsøk på å gi byen vekk….
• Rogaland ble ikke tatt, men var fortsatt Norge. De tilkalte Taiwan om hvordan de skulle håndtere situasjonen…og el-kabelen som kan dekke 5% av britisk forbruk var fortsatt intakt. 
• Stortinget samlet seg i Sandnes, og utstedte «Sandnes-fullmakten» til regjeringen. 
• Oljefondet skulle vesentlig investere i russisk våpenindustri.  Deres fine lokaler i London ble overtatt av Støre og Vedum (og UK lot dem bli, som den polske regjeringen i 1945).
• Resten av Norge fikk nå ny ledelse. Dette ble vedtatt av folket 16.mai 2025. Resultatet lekket ut dagen før avstemningen ble holdt, men var helt riktig – 93,785% av stemmene støttet Putins forslag. Deretter gikk Norge ut av EØS, og skolene fikk nytt pensum. Reisefriheten forsvant.

Ukraina mottok 400 000 norske flyktninger – fem ganger flere enn de ukrainere som var i Norge under krigen.  Særlig ansatte i Kongsberg og Raufoss var velkommen. Putin ønsket de fleste god tur, og norske politikere ble sendt til spennende stillinger i Sibir.

Vedum og Støre ble intervjuet i London, og ble spurt om hva de kunne gjort for å hindre invasjonen.

Støre svarte; «Om vi hadde støttet Ukraina mer, det var jo forslag i Stortinget om 300 og 1000 milliarder…»

«….men det kunne kanskje kunne økt inflasjonen», skjøt Vedum inn – «og det går jo ikke an!» Så var de helt enige om det, duoen fra 2025 (og 1940).

Putin ble spurt om sin kommentar, og han svarte: «Om en dumsau stiller seg opp foran en bjørn, er det ikke bjørnens skyld at den angriper. Slik er det med den russiske bjørn også.»

Dette kan skje, det er et scenario med hendelser som har inntruffet andre steder. 

Likevel, dette er ikke det mest sannsynlige scenariet. Det bygger dog på forutsetninger som dessverre så langt ser ut til å holde. Generelt bør man forberede seg på ulike scenarier; det er slik man kan unngå dem. 

Det er også viktig å understreke at langsiktig, etter krigen, bør vi ønske et godt forhold til både Russland og Ukraina. Det er mange samarbeidsmuligheter som kan være til det beste for begge parter. Vi legger grunnen for et godt fremtidig forhold ved å behandle deres borgere i utlandet godt. Selv om situasjonen er spent, må vi unngå hetsing av russere som bor i Vest-Europa. På lang sikt skal vi alle være venner.  For at samarbeid med Russland skal fungere, må vi innrette oss slik at vi ikke blir sårbare. Bare når man er trygg, kan man rekke ut hånden! For å bli trygg i dagens situasjon, er det nødvendig å være rundhåndet med Ukraina samt bygge gode relasjoner også til andre enn USA.